Hva skiller nødvendig press fra unødvendig stress? Anders Meland, mentaltrener i Oljefondet, deler erfaringer fra Forsvaret, Olympiatoppen og finansverdenen. Samtalen handler om prestasjon, motivasjon, restitusjon og hvorfor flinke folk ofte gjør livet vanskeligere enn nødvendig.
Mange tror at de som presterer best tåler mer press enn alle andre. Ifølge Anders Meland er sannheten ofte en annen.
I denne episoden av Lederpodden forteller mentaltreneren i Oljefondet hvordan mange høypresterende mennesker skaper unødvendig stress gjennom egne forventninger, perfeksjonisme og et konstant behov for å gjøre mer.
Noe stress er en naturlig del av livet.
En leder må håndtere krevende beslutninger. En fotballspiller må spille foran tusenvis av tilskuere. En fondsforvalter må ta beslutninger når store verdier står på spill.
Dette presset kan ikke fjernes.
Problemet oppstår når vi legger på ekstra belastning som ikke bidrar til bedre prestasjoner.
Meland beskriver hvordan mange flinke mennesker stadig legger inn litt mer arbeid, litt mer kontroll og litt mer perfeksjonisme enn situasjonen faktisk krever. Resultatet blir høyere belastning uten tilsvarende bedre resultater.
Mange bruker store mengder energi på å unngå ubehag.
Anders Meland argumenterer for det motsatte. Press er ofte et tegn på at du befinner deg i en situasjon hvor du kan lære, utvikle deg og vokse.
I stedet for å spørre hvordan vi kan slippe unna press, bør vi spørre hvordan vi kan håndtere det bedre.
Mennesker utvikler seg gjennom eksponering for utfordringer. Akkurat som muskler blir sterkere gjennom belastning, utvikles mentale ferdigheter gjennom å stå i krevende situasjoner.
Et av temaene Anders Meland har jobbet mye med i Oljefondet er restitusjon.
Mange ser på pauser som bortkastet tid. I realiteten kan gode pauser være avgjørende for kvaliteten på beslutningene vi tar.
Når mennesker blir slitne, skjer det noe med oppmerksomheten. Vi overser informasjon, forenkler komplekse problemer og tar dårligere beslutninger.
Derfor handler prestasjon ikke bare om hvor hardt vi jobber. Det handler også om hvor godt vi restituerer.
Da Anders Meland begynte i Oljefondet, opplevde han at organisasjonen allerede hadde sterke prestasjoner.
Likevel var det områder som kunne forbedres.
Blant temaene han har jobbet med er:
Målet har ikke vært å fjerne press, men å hjelpe mennesker med å prestere bedre i møte med det.
Et viktig poeng i episoden er at mange tenker feil om motivasjon.
Vi venter ofte på at motivasjonen skal komme før vi setter i gang.
Meland mener det ofte fungerer motsatt.
Motivasjon er ofte et resultat av handling. Når vi øver, lærer og opplever mestring, kommer motivasjonen etter hvert.
Dette er spesielt viktig for ledere og medarbeidere som står i langsiktige prosjekter. De mest robuste menneskene er sjelden de som er mest motiverte hele tiden. De er ofte de som fortsetter selv når motivasjonen svinger.
Selv om Oljefondet, Forsvaret og Olympiatoppen kan virke fjernt fra vanlige arbeidsplasser, mener Anders Meland at de samme mekanismene gjelder overalt.
Mennesker reagerer på press på mange av de samme måtene.
Vi blir påvirket av frykt.
Vi kan bli defensive.
Vi kan unngå vanskelige samtaler.
Vi kan skjule feil.
Vi kan legge unødvendig press på oss selv.
Samtidig kan vi lære oss bedre vaner, bedre selvledelse og bedre måter å håndtere krevende situasjoner på.
Denne episoden av Lederpodden handler om noe de fleste ledere kjenner på: press.
Anders Meland deler erfaringer fra noen av Norges mest krevende prestasjonsmiljøer og forklarer hvorfor veien til bedre prestasjoner sjelden handler om å presse seg hardere.
Oftere handler det om å skille mellom nødvendig og unødvendig stress, restituere bedre og utvikle evnen til å stå i utfordringer uten å bli overveldet av dem.
Hvordan påvirker stress hjernen vår? Hvorfor blir vi dårligere ledere når presset øker? Og hva skjer egentlig med fokus, læring og relasjoner i en tid preget av scrolling og konstant stimuli? I denne episoden møter Tor Åge nevrolog og hjerneforsker Marte Roa Syvertsen til en samtale om hjernen, ledelse og menneskelig utvikling.
