Tor Åge Eikerapen:
Velkommen til Lederpodden. Mitt navn er Tor Åge Eikerapen. Jeg jobber som organisasjonspsykolog med leder- og ledergruppeutvikling i Execu. Dette er en podcast om ledelse.
Har du noen gang lurt på hvorfor noen mennesker alltid blir lyttet til, mens andre forsvinner litt i mengden?
I dag skal vi snakke om en undervurdert, men viktig faktor i kommunikasjon – nemlig stemmebruk.
Stemmecoach Nina Helleland hjelper ledere og andre profesjonelle med å utvikle gode tale- og stemmevaner for å formidle med større autoritet og gjennomslagskraft.
I dag skal vi utforske hvordan riktig stemmebruk kan gi deg mer gjennomslag i møter, presentasjoner og andre situasjoner hvor du ønsker å utstråle trygghet og tydelighet i kommunikasjonen.
Og hvis vi er heldige, skal du også få være vitne til en live stemmecoaching av meg selv.
Velkommen til Lederpodden, Nina.
Nina Helleland:
Tusen takk, Tor Åge. Veldig hyggelig å være her.
Tor Åge Eikerapen:
Du, Nina – stemmecoaching er jo en greie jeg egentlig aldri hadde hørt om før en lytter tipset oss om det. Hva er egentlig stemmecoaching?
Nina Helleland:
Jeg kan kanskje starte litt fra begynnelsen og ta dere med inn i min verden som stemmecoach.
Det jeg virkelig elsker med jobben min, er når jeg ser at mennesker endrer seg og opplever personlig utvikling som et resultat av at de har jobbet med stemmen sin over tid.
Personlig utvikling er kanskje min største lidenskap.
Det handler om at man har jobbet med noe over lengre tid. Man har stått i en utfordring og vært gjennom en prosess. Og som et resultat av det kjenner man at man har endret seg.
Man kan se tilbake og tenke at for et halvt år siden eller et år siden ville jeg ikke tenkt på denne måten. Jeg ville kanskje stresset mye mer. Jeg ville tatt mindre hensyn til kroppen og pusten min, og tenkt mindre over måten jeg snakker på.
Så hva er stemmecoaching?
Det handler mye om måten vi snakker på. Mange som kommer til meg opplever utfordringer med stemmen sin. De blir slitne og hese når de snakker. Kanskje mister de stemmen etter foredrag eller møter.
Andre opplever at de ikke får gjennomslag, at de ikke blir hørt, eller at stemmen ikke uttrykker det de egentlig ønsker å formidle.
Da jobber vi både med pust, kropp, stemmeteknikk og de mentale aspektene ved kommunikasjon.
Tor Åge Eikerapen:
Hvordan havner man egentlig i et yrke som stemmecoach?
Nina Helleland:
Det begynte egentlig med at jeg var kunststudent i Nederland og ble veldig opptatt av lyd og stemme.
Jeg begynte å utforske spørsmål som:
Hva er resonans?
Hvordan kan man bruke kroppen til å skape en mer bevisst stemme?
I den forbindelse gikk jeg selv til en stemmepedagog i ett år, og det ga meg utrolig mye.
Hun hjalp meg ikke bare med å utforske ideene mine om kunst og lyd, men jeg opplevde også at det var litt som en blanding av terapi og meditasjon.
De bonusseffektene har blitt veldig viktige for meg senere som stemmecoach.
Da jeg skulle presentere prosjektet mitt på kunstakademiet i Nederland, viste det seg imidlertid at lærerne mine var ganske uenige i prosjektet mitt.
De mente rett og slett ikke at en fri og resonant stemme med kraft og klang var kunst.
Så det endte faktisk med at jeg ble kastet ut av kunstakademiet.
Tor Åge Eikerapen:
Det er ganske spesielt.
Nina Helleland:
Ja, men jeg hadde heldigvis en plan B.
Jeg dro videre til Finland, hvor jeg kom inn på masterstudiet i Environmental Art ved kunsthøgskolen i Helsinki.
Der fikk jeg muligheten til å fullføre prosjektet mitt om lyd og stemme.
Jeg gikk rundt i Helsinki og tok opp lyder fra omgivelsene rundt meg. Jeg skrev lyddagbøker om hvordan jeg opplevde byen gjennom lyd.
Dette ble til tekster, sanger og installasjoner.
Da jeg kom tilbake til Norge etterpå, bestemte jeg meg for å utdanne meg til logoped.
Jeg tenkte at det ville gi meg en solid faglig plattform for å jobbe profesjonelt med stemmebruk.
I løpet av studietiden ved Universitetet i Oslo begynte jeg også med yoga.
Tor Åge Eikerapen:
En skikkelig reise, altså.
Nina Helleland:
Ja, absolutt.
Yoga startet først og fremst som noe jeg gjorde for min egen del, men det har etter hvert blitt en viktig del av stemmecoachingen også.
Det handler mye om kropp og pust.
Det handler om å være til stede i kroppen.
Vi kjenner oss alle igjen i hvor mye vi lever oppe i hodet og hvor mye stress som preger hverdagen vår.
Yoga ble etter hvert så viktig for meg at jeg tok lærerutdanning innen to ulike yogaretninger.
I dag er dette også en viktig del av det jeg gjør som stemmecoach.
Tor Åge Eikerapen:
Hvis vi tenker på ledere spesielt: Hvilken betydning har stemmebruken deres?
Hvor mye påvirker stemmen hvor stort gjennomslag man får?
Hvilke situasjoner er det spesielt viktig i?
Nina Helleland:
Som leder ønsker du ofte å få mennesker til å gjøre ting de kanskje ikke ville gjort av seg selv.
Da blir stemmen viktig.
Det handler blant annet om å ikke snakke for fort.
Hvis du snakker raskt og utstråler stress, dårlig tid eller uro, kan du fort fremstå mindre troverdig eller mindre tilstedeværende.
Da blir det også vanskeligere å få folk med seg.
Det handler også om å ha en tydelig stemme.
Du må bli hørt når du holder presentasjoner eller gir beskjeder.
Noen ganger må ledere gi vanskelige eller ubehagelige beskjeder.
Da er det avgjørende at stemmen din formidler trygghet og tydelighet.
For å få gjennomslag for det du prøver å si, trenger du en stemme som blir hørt, som oppleves tydelig og som fremstår troverdig.
Folk må få tillit til det du sier.
Tor Åge Eikerapen:
Er det forskning som sier noe om hvor viktig stemmen faktisk er?
Nina Helleland:
Ja, det finnes forskning på dette.
Når vi snakker om nonverbal kommunikasjon, pleier vi gjerne å dele det inn i kroppsspråk og stemmebruk.
Studier viser at en stor del av det vi formidler, særlig når det gjelder holdninger og følelser, kommer til uttrykk gjennom stemmen vår.
Hvis jeg for eksempel går opp i toneleie og sier:
"Jeg synes stemmebruk er kjempeviktig!"
så vil selve måten jeg sier det på påvirke hvordan budskapet oppfattes.
Stemmen er med på å forme innholdet i det som blir sagt.
Det er også interessant rent fysiologisk.
Hvis jeg legger stemmen veldig høyt og snakker på denne måten over tid, kjenner jeg at jeg blir mer aktivert og stresset.
Pusten flytter seg opp i brystet, og kroppen går lettere inn i det vi kjenner som fight or flight-responsen.
I motsatt ende har vi det parasympatiske nervesystemet – det som ofte omtales som "rest and digest".
Det aktiveres blant annet når vi begynner å puste dypere og mer med magen.
Tor Åge Eikerapen:
Det er kanskje noen som kjenner seg igjen i dette. Jeg har i hvert fall fått tilbakemeldinger på at jeg kan bli litt mye innimellom.
Jeg tenker kanskje på det som humor og engasjement, men det er nok noen ganger at jeg begynner å småskrike litt, og at intensiteten i stemmebruken blir for høy.
Nina Helleland:
Ja.
Tor Åge Eikerapen:
Jeg snakker høyt. Det gjør jeg også her på podkasten. Jeg tenker at jeg må nå helt gjennom skjermen og internett og alt mulig for å komme fram til den andre siden.
Så det ligger ganske latent i meg, det å snakke høyt.
Det å snakke fort kan også skje, spesielt under stress.
Og så har jeg en tendens til å ta litt av gårde med stemmebruken og bli litt standup-aktig. Da jeg holdt mye foredrag tidligere, var det et virkemiddel som kom ganske automatisk og litt ut av kontroll.
Det er noe jeg ønsker å få mer kontroll på nå.
Så her er det flere ting på én gang.
Nina Helleland:
Men hva er de konkrete tilbakemeldingene du har fått som podcasthost?
Tor Åge Eikerapen:
På podcast kan det være å snakke for fort.
Det kan være å snakke for høyt.
Jeg merker det også selv, at jeg legger meg på et høyere toneleie enn jeg egentlig trenger. Og det er jo teknikken som skal sørge for at lyden blir høy nok. Jeg trenger ikke manuelt å sikre at stemmen min skal nå ut til hele landet.
Og så er det denne foredragsgreia. En tendens til å gå veldig lyst, litt skrikete og litt voldsomt til verks, og en energibruk som kan gå litt av skaftet.
Så det å tørre å ta det rolig, tørre å snakke rolig og ikke alltid følge den impulsen til å skru opp energien enda mer – det er nok noe av det jeg prøver å lære meg.
Nina Helleland:
Det er interessant, for det handler veldig mye om de mentale aspektene ved stemmebruk.
Noen ganger er faktisk de mentale aspektene større enn de fysiske.
Hva opplever du selv når du går inn i den modusen og virkelig trykker på med kraft i stemmen?
Tor Åge Eikerapen:
Da er det gjerne mye adrenalin i kroppen fra før.
Både nervøsitet og den gearingen som kan komme når man står på en scene.
Og så er det et eller annet sted inni meg som tror at det har en positiv effekt på publikum.
Men det er jeg ikke sikker på at det faktisk har, i hvert fall ikke over tid. Kanskje fungerer det i noen korte sekvenser, men ikke som en generell stil.
Det blir nesten en uvane.
Problemet er jo at man ikke har en stemmecoach stående ved siden av seg som kan gi objektive tilbakemeldinger i øyeblikket.
Det er vanskelig å observere seg selv i slike situasjoner.
Nina Helleland:
Det første jeg har lyst til å be deg om, er å kjenne litt etter hvordan du står akkurat nå.
Du står foran mikrofonen?
Tor Åge Eikerapen:
Ja, jeg står.
Nina Helleland:
Bra.
Da vil jeg at du kjenner kontakten med gulvet.
Kjenn at du puster med magen.
Det er egentlig utgangspunktet ditt før du begynner å snakke – å kjenne at pusten kommer fra magen.
Tor Åge Eikerapen:
Ja.
Nina Helleland:
Vi kan teste en liten øvelse.
La magen slippe litt ut.
Og så, på utpust, begynner du å trekke magen inn.
Se for deg at du blåser ut et lys.
Tor Åge Eikerapen:
Ja.
Nina Helleland:
Bra.
Nesten som om du suger magen inn mens du puster ut.
Tor Åge Eikerapen:
Det var litt vanskelig.
Nina Helleland:
Det er helt normalt.
Prøv å gjenta etter meg.
«Hei.»
Tor Åge Eikerapen:
Hei.
Nina Helleland:
Bra.
Prøv igjen.
Tor Åge Eikerapen:
Hei.
Nina Helleland:
Fint.
Prøv å få klangen litt mer ut.
Tor Åge Eikerapen:
Hei!
Nina Helleland:
Ja, der ja.
Og igjen.
Tor Åge Eikerapen:
Ha!
Nina Helleland:
Bra.
Og igjen.
Tor Åge Eikerapen:
Hoi!
Nina Helleland:
Veldig bra.
Hvordan kjentes det?
Tor Åge Eikerapen:
Det var faktisk ganske artig.
Jeg blir litt stresset på vegne av lytterne som må høre på denne seansen, og håper noen sitter og fniser litt.
Men det var ganske godt.
Det var deilig å ta kontroll.
Nina Helleland:
Det jeg prøvde å vise deg nå, var hvordan du kan flytte fokuset fra halsen og ned til magen.
Det er magen som skal skape trykket.
Det er trykket fra magen som skal få stemmebåndene til å vibrere, ikke anstrengelser fra halsen.
Jeg kan faktisk høre at du anstrenger deg litt fra halsen når du snakker.
Og det kan være noe av forklaringen på de tilbakemeldingene du har fått.
Hvis du øver deg på å snakke mer fra magen og mer på utpust, nesten som en peispuster, vil du få mye mer kontroll på stemmen din.
Tor Åge Eikerapen:
Nå er jeg helt utslitt.
Nina Helleland:
Og det er noe fint med det også.
For etter hvert begynner du å finne den naturlige stemmen din.
Eller kanskje mer presist: Du begynner å bruke mer av den naturlige stemmen din.
Tor Åge Eikerapen:
Veldig bra.
Du skal ikke se bort fra at jeg trenger litt oppfølging i etterkant av dette.
Men hva kan folk gjøre selv?
En ting er stemmecoaching, som kanskje er stemmens svar på personlig trener.
Men finnes det noen enkle grep folk kan ta på egen hånd?
Nina Helleland:
Ja, absolutt.
Først og fremst handler det om fokus i kroppen.
Yoga, pusteteknikker og meditasjon er gode verktøy.
Men egentlig fungerer all fysisk aktivitet som gjør deg mer til stede i kroppen.
Det kan også være nyttig å legge stemmen litt mørkere og bestemme seg for å snakke litt saktere og roligere i viktige situasjoner.
Og så er det lurt å stille seg selv spørsmålet:
«Hva ønsker jeg å oppnå med denne situasjonen?»
Bare det spørsmålet kan gjøre deg mye tydeligere i kommunikasjonen din.
Og så handler det om å lytte.
Kommunikasjon er ikke bare det du sier, men også hvordan du tar inn det andre sier.
Tor Åge Eikerapen:
Det å observere seg selv utenfra er noe av det vanskeligste vi mennesker gjør.
Så hvis du er leder, og stemmen din betyr noe for hva du får til eller ikke får til – hvilke tegn bør du se etter for å forstå at det kanskje handler om stemmebruk?
Det er jo ikke akkurat sånn at kollegaene dine kommer bort og sier:
«Du, jeg tror problemet ditt er stemmen din.»
Det oppleves ganske personlig, og er kanskje noe som oftere blir snakket om bak ryggen på folk enn direkte til dem.
Nina Helleland:
Det mest åpenbare er kanskje misforståelser.
Hvis du opplever at folk ofte misforstår deg, eller at du ikke blir hørt, kan det være et tegn på at kommunikasjonen din ikke fungerer optimalt.
Konflikter og samarbeidsproblemer kan også være signaler.
Hvis du holder presentasjoner og ikke får den responsen du hadde håpet på, kan det være verdt å se nærmere på både formidling og stemmebruk.
Kanskje handler det om å være tydeligere.
Kanskje handler det om å være mer inkluderende.
Og kanskje handler det om å huske at selv en presentasjon egentlig er en dialog med publikum.
Tor Åge Eikerapen:
Når folk blir stresset, skjer det jo mye rart.
Noen begynner å snakke fort.
Andre ler mye.
Noen fyller stillheten med prat fordi de blir utrygge.
Er dette ting du jobber med i coaching også?
Nina Helleland:
Ja, absolutt.
Det å snakke uavbrutt fordi man er usikker er ganske vanlig.
Og nettopp derfor er pausen så viktig.
Hvis du ser på gode talere som for eksempel Obama, er han veldig flink til å bruke pauser.
Han sier noe.
Så stopper han opp.
Og så gir han publikum tid til å ta inn det han nettopp har sagt.
Det ligger mye trygghet i stillheten.
Tor Åge Eikerapen:
Kan man bli for trent på stemmebruk?
Kan det bli for polert?
Nina Helleland:
Nei.
Det finnes egentlig ikke så mye av det.
Tor Åge Eikerapen:
Når folk blir stresset, er det jo noen mekanismer som slår inn.
For eksempel når man skal stå på en scene. Det å begynne å snakke fort er en klassiker.
Jeg ser også en del som ler mye. Ikke fordi noen har sagt noe morsomt, men som en slags stressrespons. Det virker nesten som om de fyller stillheten med latter fordi de er usikre eller utrygge.
Og det kan jo også bidra til å gjøre kommunikasjonen mindre tydelig.
Er dette noe du jobber med i coaching også?
Nina Helleland:
Akkurat dette med latter har jeg faktisk ikke opplevd så mye, men det med å snakke nesten uavbrutt fordi man er litt usikker, det er absolutt noe jeg møter.
Og da kommer vi tilbake til betydningen av stillhet.
Hvis man ser på gode talere, for eksempel Obama, er han veldig flink til å bruke pauser.
Han sier noe.
Så stopper han opp.
Og så sier han noe igjen.
På den måten gir han publikum tid til å ta inn det han nettopp sa og reflektere over det.
Det ligger en trygghet i det å tåle stillheten.
Tor Åge Eikerapen:
Kan det bli for mye av det gode?
Kan man bli for trent eller for bevisst på stemmebruk?
Kan det bli for polert?
Nina Helleland:
Nei, egentlig ikke.
Det finnes ikke så mye av det.
Tor Åge Eikerapen:
Det var et veldig godt svar.
Nina Helleland:
Det handler jo ikke om å bli kunstig eller å lage seg en ny stemme.
Det handler om å finne fram til den stemmen du allerede har, og bruke den på en måte som gjør at den fungerer bedre for deg.
Det handler om å bruke mindre energi, få mer gjennomslag og bli tydeligere i kommunikasjonen.
Og kanskje aller viktigst: å føle seg mer trygg når man snakker.
Tor Åge Eikerapen:
Hvis du skulle gitt ett råd til ledere som ønsker mer gjennomslag i kommunikasjonen sin – hva ville det vært?
Nina Helleland:
Senk tempoet.
Pust.
Og tør å stole på at det du sier er viktig nok til at du ikke trenger å presse det fram.
Når du senker tempoet, skjer det noe både med deg selv og med de som lytter.
Du virker tryggere.
Du virker tydeligere.
Og du gir andre mulighet til å faktisk høre det du prøver å si.
Tor Åge Eikerapen:
Det tror jeg er et råd mange av oss trenger å høre.
Nina, tusen takk for at du kom til Lederpodden.
Nina Helleland:
Tusen takk for at jeg fikk komme.
Tor Åge Eikerapen:
Og til deg som hører på – takk for at du lytter.
Hvis du vil ha mer innhold om ledelse, kommunikasjon og lederutvikling, kan du besøke Lederpodden.no og melde deg på nyhetsbrevet vårt.
Der får du ferske refleksjoner om ledelse rett i innboksen hver uke.
Produsent for denne episoden er Jørgen Sviland.
Lyden er gjort god av Emil Kulsvik.
Vi høres igjen om én uke.