Hva skjer med oss når målstreken hele tiden flytter seg? Når det som egentlig skulle være  et par måneder på hjemmekontor – har blitt 10 måneder  – og ingen vet når det tar slutt?

I løpet av en normal arbeidsdag i pre-covid har vi tusenvis av sanseinntrykk i løpet av  en dag. Selv i en relativt monoton kontorjobb har du et utall miljøskifter som skaper variasjon og stimulering – for både kropp og sinn.

I det du går hjemmefra og ut i den kalde vinterluften. Når du setter deg på en buss eller inn i en kald bil som skal ta deg til jobb. Når du lukter dagens første kaffekopp og hilser på kollegaer på vei mot skrivepulten. Turen til kantina. Følelsen av å sette deg ned i den harde stolen på møterommet. Opplevelsen av å forlate jobben litt for sent og skynd deg hjem for å rekke å være sammen med barna før de skal legge seg.

Antall overganger og sanseinntrykk etter covid har blitt drastisk redusert. Dette må vel gjøre noe med oss?