Du måler produktivitet feil – her er hvorfor!
Vi måler produktivitet feil – og det kan koste deg kunder. I denne episoden lærer du hvordan du faktisk skaper produktivitet i en tjenesteøkonomi.
Om episoden
Hvorfor forlater så mange arbeidslivet når de fortsatt har mye å bidra med? Lisa Wade forklarer hvorfor seniorer ofte skyves ut for tidlig, hva ledere kan gjøre annerledes – og hvorfor de eldre aldri har vært yngre.
Hvorfor jobber ikke de unge eldre? Slik kan ledere beholde verdifull kompetanse lenger
Norge står overfor et paradoks: Vi lever lenger, er friskere og har høyere kompetanse enn noen gang tidligere – samtidig forlater mange arbeidslivet tidligere enn før.
For ledere representerer dette både en utfordring og en mulighet.
I denne episoden av Lederpodden møter Tor Åge Eikerapen forfatter og organisasjonsutvikler Lisa Wade til en samtale om seniorer i arbeidslivet, alderisme og hvordan ledere kan bidra til at flere ønsker – og får mulighet – til å stå lenger i jobb.
De eldre har aldri vært yngre
Et av hovedpoengene til Lisa Wade er at dagens seniorer er fundamentalt annerledes enn tidligere generasjoner.
Dagens 65-åringer har bedre helse, høyere utdanning og lengre forventet levealder enn noen generasjoner før dem. Mange har over 20 aktive år igjen etter at de går ut av arbeidslivet.
Likevel velger mange å avslutte karrieren rundt 65-årsalderen.
Spørsmålet er hvorfor.
Er det fordi de ikke kan jobbe lenger?
Eller fordi de ikke føler seg ønsket?
Hvorfor går seniorer tidlig ut av arbeidslivet?
Ifølge Wade finnes det ikke én enkel forklaring, men flere faktorer som virker sammen:
- Muligheten til å gå av tidlig gjør at mange faktisk gjør det.
- Tidligpensjon og AFP har over tid skapt en kultur der det forventes at man trekker seg tilbake rundt 62–67 år.
- Mange seniorer opplever subtile signaler om at arbeidsplassen ønsker yngre krefter.
- Kompetanseutvikling og karriereplanlegging stopper ofte opp etter fylte 50 år.
Resultatet er at mange begynner å tenke at de nærmer seg slutten av arbeidslivet lenge før de egentlig trenger å gjøre det.
Små signaler fra ledere betyr mer enn mange tror
For mange medarbeidere handler beslutningen om å fortsette i jobb om ett enkelt spørsmål:
"Vil arbeidsplassen fortsatt ha meg?"
Signalene trenger ikke være store.
Spørsmål som «Når tenker du å gå av?» kan oppleves som en vennlig forespørsel fra lederens side, men tolkes ofte som et hint om at tiden snart er inne.
Hvem som får de mest spennende prosjektene, hvem som blir sendt på kurs og hvem som blir løftet frem internt, sender også sterke signaler om hvem virksomheten ønsker å satse på.
God seniorledelse handler derfor ofte om summen av mange små handlinger.
Autonomi blir viktigere med alderen
En interessant innsikt fra forskningen er at behovet for autonomi øker med alderen.
Jo eldre medarbeidere blir, desto viktigere blir det å ha påvirkning på egen arbeidshverdag, arbeidsoppgaver og utvikling.
For ledere betyr dette at fleksibilitet og individuell tilpasning ofte blir viktigere virkemidler enn økonomiske insentiver alene.
Spørsmål som:
- Hvordan ønsker du at de neste fem årene av arbeidslivet ditt skal se ut?
- Hvilke oppgaver gir deg mest energi?
- Hva skal til for at du ønsker å fortsette?
kan være langt mer effektive enn diskusjoner om pensjonsalder.
Kompetanseutvikling stopper ikke ved 55
En av de største misforståelsene i norsk arbeidsliv er at kompetanseutvikling først og fremst er for yngre medarbeidere.
Tvert imot peker Wade på at kontinuerlig læring er avgjørende dersom flere skal kunne og ville stå lenger i arbeid.
Teknologiske endringer, nye arbeidsformer og økte kompetansekrav gjør at læring må være en naturlig del av hele yrkeslivet – ikke bare starten av det.
Virksomheter som investerer i seniorenes utvikling investerer samtidig i egen konkurransekraft.
Alderisme finnes også hos seniorene selv
Aldersdiskriminering handler ikke bare om holdninger hos arbeidsgivere og samfunnet.
Mange seniorer bidrar selv til å forsterke stereotypiene gjennom humor og selvironi:
- «Jeg er for gammel til å lære dette.»
- «Teknologi er for de unge.»
- «Nå kommer seniorferien min.»
Denne typen språkbruk omtales ofte som selv-alderisme – altså at man selv internaliserer forestillingen om at alder betyr redusert verdi eller kapasitet.
Forskning viser at slike holdninger kan påvirke både motivasjon, læring og deltakelse i arbeidslivet.
Hva kan ledere gjøre?
Ledere som ønsker å beholde erfarne medarbeidere lenger, kan starte med noen enkle spørsmål:
- Hvordan sikrer vi kompetanseutvikling gjennom hele karrieren?
- Hvordan snakker vi om alder på arbeidsplassen?
- Hvilke signaler sender vi til medarbeidere over 50?
- Har vi en tydelig strategi for senkarriere og livsfaseledelse?
Seniorer representerer erfaring, relasjonskompetanse, robusthet og høy emosjonell intelligens – egenskaper mange organisasjoner har stort behov for.
Fremtidens arbeidsliv trenger flere erfarne medarbeidere
Utfordringen handler ikke bare om den enkelte medarbeider.
Hvis flere står bare ett år lenger i arbeid, vil det gi store samfunnsøkonomiske gevinster og bidra til å dekke det voksende behovet for arbeidskraft i årene som kommer.
Spørsmålet er derfor kanskje ikke hvorfor eldre jobber for lenge.
Kanskje det viktigste spørsmålet er hvorfor så mange slutter mens de fortsatt har både lyst, energi og kompetanse til å bidra.
Vil du høre hele samtalen med Lisa Wade?
Du finner episoden av Lederpodden der du lytter til podkast.
Transkripsjon av episoden
Hvorfor jobber ikke de unge eldre? Slik kan ledere beholde verdifull kompetanse lenger
Norge står overfor et paradoks: Vi lever lenger, er friskere og har høyere kompetanse enn noen gang tidligere – samtidig forlater mange arbeidslivet tidligere enn før.
For ledere representerer dette både en utfordring og en mulighet.
I denne episoden av Lederpodden møter Tor Åge Eikerapen forfatter og organisasjonsutvikler Lisa Wade til en samtale om seniorer i arbeidslivet, alderisme og hvordan ledere kan bidra til at flere ønsker – og får mulighet – til å stå lenger i jobb.
De eldre har aldri vært yngre
Et av hovedpoengene til Lisa Wade er at dagens seniorer er fundamentalt annerledes enn tidligere generasjoner.
Dagens 65-åringer har bedre helse, høyere utdanning og lengre forventet levealder enn noen generasjoner før dem. Mange har over 20 aktive år igjen etter at de går ut av arbeidslivet.
Likevel velger mange å avslutte karrieren rundt 65-årsalderen.
Spørsmålet er hvorfor.
Er det fordi de ikke kan jobbe lenger?
Eller fordi de ikke føler seg ønsket?
Hvorfor går seniorer tidlig ut av arbeidslivet?
Ifølge Wade finnes det ikke én enkel forklaring, men flere faktorer som virker sammen:
- Muligheten til å gå av tidlig gjør at mange faktisk gjør det.
- Tidligpensjon og AFP har over tid skapt en kultur der det forventes at man trekker seg tilbake rundt 62–67 år.
- Mange seniorer opplever subtile signaler om at arbeidsplassen ønsker yngre krefter.
- Kompetanseutvikling og karriereplanlegging stopper ofte opp etter fylte 50 år.
Resultatet er at mange begynner å tenke at de nærmer seg slutten av arbeidslivet lenge før de egentlig trenger å gjøre det.
Små signaler fra ledere betyr mer enn mange tror
For mange medarbeidere handler beslutningen om å fortsette i jobb om ett enkelt spørsmål:
"Vil arbeidsplassen fortsatt ha meg?"
Signalene trenger ikke være store.
Spørsmål som «Når tenker du å gå av?» kan oppleves som en vennlig forespørsel fra lederens side, men tolkes ofte som et hint om at tiden snart er inne.
Hvem som får de mest spennende prosjektene, hvem som blir sendt på kurs og hvem som blir løftet frem internt, sender også sterke signaler om hvem virksomheten ønsker å satse på.
God seniorledelse handler derfor ofte om summen av mange små handlinger.
Autonomi blir viktigere med alderen
En interessant innsikt fra forskningen er at behovet for autonomi øker med alderen.
Jo eldre medarbeidere blir, desto viktigere blir det å ha påvirkning på egen arbeidshverdag, arbeidsoppgaver og utvikling.
For ledere betyr dette at fleksibilitet og individuell tilpasning ofte blir viktigere virkemidler enn økonomiske insentiver alene.
Spørsmål som:
- Hvordan ønsker du at de neste fem årene av arbeidslivet ditt skal se ut?
- Hvilke oppgaver gir deg mest energi?
- Hva skal til for at du ønsker å fortsette?
kan være langt mer effektive enn diskusjoner om pensjonsalder.
Kompetanseutvikling stopper ikke ved 55
En av de største misforståelsene i norsk arbeidsliv er at kompetanseutvikling først og fremst er for yngre medarbeidere.
Tvert imot peker Wade på at kontinuerlig læring er avgjørende dersom flere skal kunne og ville stå lenger i arbeid.
Teknologiske endringer, nye arbeidsformer og økte kompetansekrav gjør at læring må være en naturlig del av hele yrkeslivet – ikke bare starten av det.
Virksomheter som investerer i seniorenes utvikling investerer samtidig i egen konkurransekraft.
Alderisme finnes også hos seniorene selv
Aldersdiskriminering handler ikke bare om holdninger hos arbeidsgivere og samfunnet.
Mange seniorer bidrar selv til å forsterke stereotypiene gjennom humor og selvironi:
- «Jeg er for gammel til å lære dette.»
- «Teknologi er for de unge.»
- «Nå kommer seniorferien min.»
Denne typen språkbruk omtales ofte som selv-alderisme – altså at man selv internaliserer forestillingen om at alder betyr redusert verdi eller kapasitet.
Forskning viser at slike holdninger kan påvirke både motivasjon, læring og deltakelse i arbeidslivet.
Hva kan ledere gjøre?
Ledere som ønsker å beholde erfarne medarbeidere lenger, kan starte med noen enkle spørsmål:
- Hvordan sikrer vi kompetanseutvikling gjennom hele karrieren?
- Hvordan snakker vi om alder på arbeidsplassen?
- Hvilke signaler sender vi til medarbeidere over 50?
- Har vi en tydelig strategi for senkarriere og livsfaseledelse?
Seniorer representerer erfaring, relasjonskompetanse, robusthet og høy emosjonell intelligens – egenskaper mange organisasjoner har stort behov for.
Fremtidens arbeidsliv trenger flere erfarne medarbeidere
Utfordringen handler ikke bare om den enkelte medarbeider.
Hvis flere står bare ett år lenger i arbeid, vil det gi store samfunnsøkonomiske gevinster og bidra til å dekke det voksende behovet for arbeidskraft i årene som kommer.
Spørsmålet er derfor kanskje ikke hvorfor eldre jobber for lenge.
Kanskje det viktigste spørsmålet er hvorfor så mange slutter mens de fortsatt har både lyst, energi og kompetanse til å bidra.
Vil du høre hele samtalen med Lisa Wade?
Du finner episoden av Lederpodden der du lytter til podkast.
Coachende ledelse
Lær å lede uten å måtte løse alt selv
Hør flere episoder om samme temaer
En god leder er en tydelig leder
Hvorfor er det så vanskelig å være tydelig som leder? Geir Aker mener at tydelighet er en form for omsorg, og at mange ledere gjør både seg selv og medarbeiderne en bjørnetjeneste ved å pakke inn budskapet sitt. En praktisk samtale om kommunikasjon, krav, relasjoner og ledelse i hverdagen.
