Hvordan påvirker stress hjernen vår? Hvorfor blir vi dårligere ledere når presset øker? Og hva skjer egentlig med fokus, læring og relasjoner i en tid preget av scrolling og konstant stimuli? I denne episoden møter Tor Åge nevrolog og hjerneforsker Marte Roa Syvertsen til en samtale om hjernen, ledelse og menneskelig utvikling.
Hva ledere bør vite om hjernen
Stress, multitasking og konstante digitale forstyrrelser påvirker hvordan vi tenker, lærer og leder. Men hva skjer egentlig i hjernen når presset øker? Og hvorfor blir vi dårligere til å ta beslutninger når vi er stresset?
I denne episoden av Lederpodden møter Tor Åge nevrolog, hjerneforsker og forfatter Marte Roa Syvertsen til en samtale om hjernen, ledelse og menneskelig utvikling.
Stress gjør oss til dårligere ledere
Mange ledere lever med høyt tempo, mange beslutninger og konstant tilgjengelighet. Problemet er at hjernen reagerer biologisk på stress – og det påvirker de funksjonene ledere er mest avhengige av.
Marte forklarer hvordan stresshormoner påvirker de eksekutive funksjonene i hjernen. Det er funksjoner som impulskontroll, fokus, vurderingsevne og evnen til å ta gode beslutninger. Når stressnivået blir for høyt, fungerer disse områdene dårligere.
Det betyr at vi ofte blir mindre tålmodige, mer impulsive og dårligere til å prioritere når vi trenger det som mest.
Hvorfor trygghet er viktig for hjernen
Et av de viktigste poengene i episoden handler om relasjoner og trygghet på arbeidsplassen.
Ifølge Marte reagerer hjernen sterkt på sosial usikkerhet. Når mennesker føler seg utrygge, utenfor eller usikre på om de passer inn, trigger det stressresponsen i kroppen. Det påvirker både trivsel, læring og prestasjon.
Derfor er trygghet i team mer enn bare “god stemning”. Det påvirker faktisk hvordan hjernen fungerer i arbeidshverdagen.
For ledere betyr det at tydelig kommunikasjon, tilhørighet og psykologisk trygghet ikke bare er myke verdier – det er avgjørende for hvordan mennesker fungerer og samarbeider.
Scrolling, multitasking og tap av fokus
I episoden snakker de også om hvordan dagens digitale vaner påvirker hjernen.
Marte beskriver scrolling og konstant stimuli som noe hun er “dypt bekymret” for. Når vi hele tiden hopper mellom inntrykk, varsler og skjermer, trener vi hjernen til å miste fokus raskere.
Det påvirker evnen til dybdelæring, refleksjon og konsentrasjon.
Hun trekker frem langlesing og fokusert arbeid som viktige måter å trene hjernen på. Akkurat som fysisk trening styrker kroppen, styrker konsentrasjon og fordypning hjernens evne til å holde oppmerksomhet over tid.
Hjernen kan utvikle seg hele livet
En av de mest optimistiske delene av samtalen handler om hjernens formbarhet.
Tidligere trodde mange at hjernen sluttet å utvikle seg i voksen alder. I dag vet vi at hjernen kan bygge nye forbindelser hele livet. Vi kan lære nye ferdigheter, utvikle nye vaner og styrke måten vi tenker på – også som voksne.
Marte peker samtidig på at det krever innsats. Voksne lærer ofte saktere enn yngre mennesker, men hjernen er fortsatt i stand til å endre seg.
Det betyr at ledelse, kommunikasjon og selvledelse ikke er faste egenskaper. Det er ferdigheter som kan trenes.
Derfor er fysisk aktivitet viktig for hjernen
Fysisk aktivitet handler ikke bare om fysisk helse. Det påvirker også hjernen direkte.
I episoden forteller Marte hvordan trening bidrar til økt læringsevne, bedre hjernehelse og mer robuste nettverk i hjernen. Fysisk aktivitet ser også ut til å være viktig for å forebygge kognitiv svikt og bevare gode mentale funksjoner over tid.
Hun beskriver trening som noe som gjør hjernen mer plastisk – altså bedre i stand til å lære og tilpasse seg.
For ledere som ønsker bedre fokus, bedre beslutninger og mer overskudd, er dette derfor langt mer enn et spørsmål om trening eller form. Det handler om hvordan hjernen fungerer.
Hjernen er ikke ferdig utviklet før rundt 25 år
I samtalen kommer de også inn på forskjellen mellom yngre og eldre medarbeidere.
Marte forklarer hvordan hjernen utvikler seg gradvis frem mot midten av 20-årene, særlig områdene som handler om vurderinger, impulskontroll og langsiktig tenkning.
Det betyr ikke at yngre medarbeidere er dårligere. Tvert imot peker hun på at yngre hjerner ofte lærer raskere og er mer åpne for nye løsninger. Men det betyr at tydelighet, rammer og støtte kan være ekstra viktig i ledelse av yngre ansatte.
Derfor kan 40-årene være hjernens gullalder
Et annet interessant poeng i episoden er at hjernen faktisk kan være på sitt beste i 40-årene.
På dette tidspunktet har vi både erfaring, kunnskap og fullt utviklede eksekutive funksjoner. Samtidig har ikke aldringsprosessene rukket å påvirke funksjonen særlig mye enda.
Det gir et interessant perspektiv på ledelse og erfaring. Mange av ferdighetene som gjør mennesker gode ledere – vurderingsevne, refleksjon, relasjonsforståelse og beslutningskraft – styrkes gjennom erfaring og utvikling over tid.
En episode om hjernen, ledelse og menneskelig utvikling
Denne episoden av Lederpodden gir et praktisk og forståelig innblikk i hvordan hjernen fungerer – og hvorfor det er relevant for alle som leder mennesker.
Samtalen handler om stress, fokus, relasjoner, læring, trygghet og hvordan vi kan ta bedre vare på både oss selv og menneskene rundt oss.
For ledere som ønsker å forstå hvorfor mennesker reagerer som de gjør, og hvordan man kan bygge bedre arbeidsmiljøer og bedre vaner, er dette en episode full av konkrete refleksjoner og ny innsikt.